til top

Fremtidsfullmakter, et undervurdert privatverge

Publisert 10.11.2020

Hva hvis du kommer i en helsemessig situasjon, hvor du ikke kjenner igjen dine nærmeste? I det daglige er tankene på alvorlig sykdom og ulykker normalt langt unna- heldigvis! Men, som advokat ser vi de juridiske og praktiske konsekvensene av død og sykdom som en del av hverdagen. Mange nordmenn blir stadig mer bevisst på å planlegge fremtiden, også for en fremtid som kan innebære alvorlige ting, som død og sykdom. Og, det er en bra ting. For, er det ikke sånn at vi er ganske flinke til å tegne en livsforsikring som kommer til utbetaling ved død, eller en sykeforsikring og til og med private helseforsikringer, som gør at vi kan få lettere og raskere behandling? Jo, statistikken viser at vi stadig tegner flere slike løsninger. Men, burde man ikke være like flinke til å fokusere på de juridiske sidene ved død og sykdom? Jo, som sagt så gjør vi det stadig mer. Og de to juridiske"verktøyene" vi snakker om er: Testament, ved død. Og fremtidsfullmakt, ved alvorlige sykdom der vi mister vår rettslige handleevne. Det siste er det fortsatt mange som ikke kjenner til, og derfor skriver jeg litt om dette nedenfor.

Fremtidsfullmakten, eller et fremskutt testament som mange kaller det, er nettopp en slags privat vergeoppnevnelse. Hvor det sentrale er at man utpeker en person som skal representere deg, og ivareta din interesser dersom du selv har mistet evnen til nettopp det - og ivareta dine egne interesser. Når du har mistet evnen til å ivareta dine interesser er det for sent til å utpeke den personen. Da overlates dette til det offentlig, gjennom vergemålsavdelingene. Derfor må man utpeke denne personen, mens man fortsatt er ved sin "fulle fem".

De aller fleste ser poenget med å utpeke denne personen selv, og at ikke en fremmed saksbehandler i det offentlig tar den oppgaven. 

Det er en betydelig større fleksibilitet i at man utpeker er fullmektig selv.

Vergemålsloven

I 2010, med oppdateringer i 2013, trådte en ny vergemålslov i kraft og denne gir et privatrettslig alternativ til ordinært vergemål.

Loven medfører at du får større selvbestemmelsesrett om hvem som skal ivareta dine interesser og hvordan dette skal skje, dersom du ikke lenger skulle være i stand til det på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred, typisk ved en ulykke. Den typiske situasjonen hvor du bør tenke på å utforme en fremtidsfullmakt, er i de tilfellene du har demens eller andre sinnslidelser i familien. Men, egentlig er dette uavhengig av alder, for det slik at også yngre mennesker opplever sykdom og ulykker som gjør at man ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

Fremtidsfullmaktens utforming

Fremtidsfullmakter er svært praktiske og dersom fullmakten blir utformet slik at den tilsvarer en typisk vergefullmakt utsted av fylkesmannen (statsforvalter fra 2021), vil det ikke lenger være behov for noen offentlig oppnevnt verge. Du bestemmer altså selv hvem som skal håndtere dine anliggender og hva som skal utføres. Men, man må være klar over at det er strenge formregler som må følges.

Se vergemålsloven kap 10 her

Stadig opplever vi at noen har forsøkt å utforme dette selv, ved feks en mal fra internett, som medfører fullmakten er ufullstendig, upresis og/eller ugyldig. Og det kan ikke rettes etter personen har først blitt erklært at de har mistet sin rettslige handleevne, og da er det fint lite vi kan få gjort. Se artikkel om dette her:

Fremtidsfullmakter: Undersøkelse fra universitet i Bergen viser at for mange stoler på mangelfulle maler

Og vår egen artikkel om det dette temaet:

Fremtidsfullmakter på nett. Falsk trygghet!

Det du ellers bør tenke igjennom er hva fullmakten skal inneholde. Dersom du ikke spesifiserer hva fremtidsfullmakten inneholder og ordlyden er uklar, kan du risikere at fullmakten da blir tolket innskrenkende slik at den ikke gir fullmakt til det man ikke har nevnt.

Innholdet i fullmakten

Det er mange forhold som kan tenkes regulert, men her er noen av de viktigste:

  • representasjon ovenfor offentlige myndigheter
  • betaling av regninger knyttet til bolig og annet
  • disponering av konti og verdipapirer
  • rett til å dele ut gaver, f.eks. til familiemedlemmer i forbindelse med jul, fødselsdager.
  • rett til å dele ut større gaver, f.eks. til studerende barnebarn.
  • hva skal skje hvis du kommer permanent på sykehjem? Skal boligen selges? Hva skal skje med salgssummen? Hva skal skje med innbo og løsøre? Skal det utdeles forskudd på arv?

Det er særlig det siste punktet som gjør at mange forbinder fremtidsfullmakten som et fremskutt testament, virkningene rent økonomisk har mange likhetstrekk.

Økonomi

Husk på at den som får tildelt langtidsopphold ved kommunalt sykehjem må etter kommunale forskrifter betale opptil 85 prosent av inntekter i vederlag til kommunen.

Dette bør man ta høyde for når en skal skrive en fremtidsfullmakt. Dersom du skulle ønske at dine barn skal kunne selge eiendommen din, bør du presisere dette tydelig.

Da bør du også ta inn kommunenummer, gårds- og bruksnummer (evt. feste/seksjonsnummer). Da vil det også være lurt å samtidig gi fullmakt til å utdele forskudd på arv, slik at ikke 85 prosent av rentene på salgssummen går til kommunen.

Vi har lang erfaring med fremtidsfullmakter, ta kontakt for en uforpliktende prat.

Rino S. Jørgensen

10.09.2020 - Horten