Hvorfor er aksjonæravtaler så viktige?

Når driftige personer går sammen om å starte næringsvirksomhet, så er det gjerne solskinn og blå himmel. Fokus er på å skape forretning og da kreves mye optimisme. Tanken på storm og uvær er i en slik situasjon gjerne godt gjemt bak horisonten. Og, da er det lett å tenke at en aksjonæravtale ikke er så viktig. Men, all erfaring tilsier at en god aksjonæravtale alltid er et viktig verktøy og et viktig verktøy for et godt samarbeid, og den bør skrives i solskinn! Behovet for reguleringer i en aksjonæravtale melder seg typisk i tilfeller hvor selskapet går svært godt eller meget dårlig. Grunnen er at aksjonærene kan bli nødt til å ta ulike kommersielle valg vedrørende driften av selskapet – herunder anvendelse av overskudd/håndtering av underskudd og underbalanse, salg av selskapet til underpris, versus videre drift mv. Aksjonærene kan i slike tilfeller ha svært forskjellige interesser og oppfatninger om hvordan disse valgene skal tas. Og det er nettopp her aksjonæravtalen kommer til hjelp.

Hva bør en typisk god aksjonæravtale inneholde?

En aksjonæravtale er ikke obligatorisk, men i de fleste tilfeller, helt nødvendig. Det finnes ingen fasit på hvordan en god aksjonæravtale skal skrives, og det finnes mange maler omkring på internettet. En aksjonæravtale som fungerer utmerket i et konkret aksjonærsamarbeid vil kunne være komplett uegnet i et annet. Dette skyldes at en aksjonæravtale til en stor grad må tilpasses den enkelte situasjonen selskapet og aksjonærene er i. For å vurdere utformingen og for å gjøre de riktige tilpasningene, kreves god innsikt i en rekke fagfelt. 

Nedenfor følger en liste av momenter som bør vurderes nøye, listen er ikke uttømmende, men tar for seg de mest typiske områdene som bør reguleres i en aksjonæravtale. Noen av disse momentene skal/kan (også) reguleres i selskapets vedtekter.

• Reguleringer om spesielle flertallskrav.
• Spesielle regler ved kjøp og salg. Medsalgsplikt/medsalgsrett for å hindre innlåsingseffekter. Spesielle regler om styresamtykkes/fravær av slikt samtykke. 
• Reguleringer om anvendelse av overskudd. Skal det avtales en offensiv utbyttepolitikk versus tilbakeholdelse til vekst og investeringer
• Reguleringer om kapitalendringer. Hva skal gjelde ved emisjoner? Skal det tilrettelegges for eksterne investorer mv.
• Salg/opsjoner til ansatte. Aksjeprogrammer for ansatte kan fungere som en god intensivordning
• Reguleringer ved innløsning/utløsning. Hva skal skje hvis en ansattaksjonær slutter, en alminnelig aksjonær misligholder aksjonærsamarbeidet mv?
• Reguleringer om verdsettelse. Skal aksjene innløses til virkelig verdi, bokført verdi, kostpris mv i ulike situasjoner
• Konkurranseforbud
• Taushetsplikt
• Forkjøpsrett. Eventuelle reguleringer om forkjøpsrett bør også reflekteres i vedtektene
• Reguleringer ved mislighold av aksjonæravtalen. Det vil ofte være hensiktsmessig å avtale konkrete rettsvirkninger av mislighold som enten erstatter og/eller kommer i tillegg til de alminnelige misligholdsbeføyelser som gjelder i kontraktsforhold
• Varighet og endring
• Antall styremedlemmer og hvordan styremedlemmene skal velges
• Hvordan styrets saksbehandling skal skje

Hvem gjelder aksjonæravtalen for?

En aksjonæravtale inngås mellom aksjonærene i et selskap (som går klart frem av navnet på avtalen). Aksjonæravtalen behøver imidlertid ikke å omfavne alle aksjonærene. Det er ingen ting i veien for at kun utvalgte aksjonærer inngår i et aksjonærsamarbeid og/eller at en tredjepart involveres.

I motsetning til selskapets vedtekter har aksjonæravtalen kun virkning for partene i aksjonæravtalen. En aksjonæravtale er heller ikke omfattet av de samme offentlige reguleringer som vedtektene. En aksjonæravtale gir derfor mulighet til å avtale sensitive forhold uten at dette blir offentlig.

Hvorfor er aksjonæravtaler så viktige?

Aksjonæravtaler er viktige styringsinstrumenter for aksjonærsamarbeid. Spesielt viktig vil aksjonæravtaler være i tilfeller hvor selskapet har få eiere og lovens reguleringer som regel ikke gir dekkende løsninger.

For eksempel, hvis det er to aksjonærer som eier 50 prosent hver, hva skjer når de blir uenige om noe? Skal de slå kron og mynt?

Hvis det er tre eiere, skal den ene da kunne selge aksjene sine til tredjemann slik at prosentandelen blir en helt annen, og dermed også maktbalansen på eiersiden? Til hvilken pris skal aksjene selges for?

Behovet for reguleringer i en aksjonæravtale melder seg ofte i tilfeller hvor selskapet går svært godt eller meget dårlig. Grunnen er at aksjonærene da blir presset til å ta ulike kommersielle valg vedrørende driften av selskapet – herunder anvendelse av overskudd/håndtering av underskudd og underbalanse, salg av selskapet til underpris versus videre drift mv.

En god og gjennomtenkt aksjonæravtale kan avverge kostbare aksjonærtvister og betydelige advokatkostnader. En god aksjonæravtale er derfor en god forsikring mot konflikter eller gir i det minste god veiledning på hvordan konfliktene skal håndteres. Det er sjelden at aksjonæravtalen får praktisk anvendelse i et velfungerende samarbeid. Det er først når det oppstår uenigheter at aksjonæravtalen virkelig kommer til sin rett, hvor partene på forhånd har avtalt hvordan de ønsker å løse forskjellige problemstillinger.

Rino S. Jørgensen

Advokat

Horten, april 2020