Coronaepidemien - aktualiserer styremedlemmenes personlige ansvar

Nå gjelder det å sette seg godt inn i styrets plikter! De fleste virksomheter opplever nå en økonomisk katastrofe av dimensjoner vi neppe har sett tidligere. Ikke nok med at mange bedriftseiere nå frykter at livsverket deres kan gå dukken. I tillegg aktualiseres det personlige styreansvaret og det personlige ansvaret for daglig leder. Et ansvar man sjelden tenker på, men som i en økonomisk krise aktualiseres som aldri før. Det å bli forespurt om å påta seg styreverv er ofte både smigrende og interessant, men mange styremedlemmer har nok ikke vurdert hvilket betydelig økonomisk ansvar som kan følge med vervet. Nedenfor belyses enkelte sider av dette. Rino Jørgensen Advokat Horten, mars 2020

Personlig ansvar for styremedlemmer og daglig leder kan medføre at hele deres personlige formue settes på spill. Og når krybben er tom kan det fort skje at forsøket på å redde virksomheten til slutt ender med å skje på styremedlemmenes og daglig leders personlige bekostning. Akkurat nå opplever mange bransjer en svært vanskelig økonomisk situasjon, og et betydelig antall selskaper strever for å holde hodet over vannet. Men når verdien av eiendeler er usikker, og likviditeten er presset, kan resultatet fort bli at man driver for kreditorenes regning. Allerede i en pågående restruktureringsprosess er det derfor viktig å vite hvilket handlingsrom selskapet, styret og daglig leder har. Kunnskap om styreansvaret er derfor en viktig erfaring å ha med seg inn i en slik situasjon – enten man er blant kreditorene, eller står på selskapets og styremedlemmenes side.

Erstatningsansvaret

Styremedlemmer er personlig erstatningsansvarlig for økonomisk tap som de forsettlig eller uaktsomt påfører andre i utførelsen av rollen som styremedlem. Styreansvaret er et individuelt ansvar for hvert enkelt styremedlem, ikke et kollektiv ansvar for styret som sådan. Dersom flere styremedlemmer er ansvarlig, vil de imidlertid ha et solidarisk ansvar.

For at det skal oppstå et erstatningsansvar må noen ha blitt påført et økonomisk tap. Den situasjonen man lettest forestiller seg er når selskapet ikke greier å gjøre opp sine forpliktelser og går konkurs. Aksjonærer, kreditorer og kanskje ansatte blir da påført et økonomisk tap. For det andre må styremedlemmet ha gjort noe, eller unnlatt å gjøre noe, som har medvirket til det økonomiske tapet. Og handlingen eller den manglende handlingen må dessuten ha vært forsettlig eller uaktsom. Dersom styret ikke overholder sine plikter, og dette medfører at noen får et tap, vil de kunne bli erstatningspliktige.

Styrets plikter

Styret har et forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. Erstatningsplikten kan være aktuell ved manglende oppfyllelse av alle plikter, men vil kanskje forekomme oftes i forbindelse med manglende oppfyllelse av forvaltningsansvaret. 

Forvaltningsansvaret etter Aksjeloven § 6-12 krever at styret skal:

• Sørge for forsvarlig organisering
• Fastsette planer og budsjetter, fastsette retningslinjer i nødvendig utstrekning
• Holde seg orientert om økonomisk stilling, og plikter å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom det kreves av ett eller flere medlemmer. Styret har med andre ord en selvstendig aktivitetsplikt, og kan ikke bare uten videre avvente at informasjonen skal komme fra ledelse/administrasjon. Gode rapporteringsrutiner med jevnlig rapportering vil være et viktig steg på veien.

Tilsynsansvaret etter § 6-12 tredje ledd pålegger styret å holde seg ”orientert om selskapets økonomiske stilling” samt å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er ”gjenstand for betryggende kontroll”. Ifølge forarbeidene er bestemmelsen ment å være en aktivitetsplikt, i den forstand at styret aktivt må etterspørre, og om nødvendig fremskaffe nødvendig informasjon. Det kan ikke uten videre stole på at daglig leder eller andre i selskapet legger frem dette uten direkte oppfordring. I større virksomheter må det være tilstrekkelig at styret utarbeider gode rutiner for daglig leders rapportering til styret, og til en viss grad påser at disse etterleves. Denne tilsynsplikten er ment å bli strengere dersom virksomheten er inne i tider med økonomiske utfordringer eller annen usikkerhet.

Kravet om å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling må sees i sammenheng med pliktene i tredje ledd om å fastsette planer og budsjetter. Det er altså ikke tilstrekkelig å utarbeide dette, men styret må også holde seg orientert om hvordan virksomheten faktisk ligger an i forhold til de utarbeidede planer og budsjetter.

Bestemmelsen må også ses i sammenheng med styrets handleplikt etter asl. § 3-5 jfr § 3-4, som pålegger styret å behandle saken ”straks” dersom det må ”antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig”. Denne handlingsplikten ville fått redusert betydning dersom styret ikke pliktet å holde seg løpende orientert om selskapets økonomiske stilling. Man hadde da måttet forholde seg til siste tilgjengelige årsregnskap, og det kunne gått mye lenger tid før styret hadde behandlet saken.

Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Hvis det må antas at egenkapital er lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken. Det kan også oppstå ansvar ved for sen handling, da styret skal behandle saken straks dersom egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risiko og omfang av virksomheten. Styret skal innen rimelig tid kalle inn til generalforsamling og gi en redegjørelse for selskapets økonomisk stilling, og foreslå tiltak for å rette på dette. Hvis ikke styret finner grunnlag for å foreslå tiltak, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal styret foreslå selskapet oppløst.

I praksis etableres styreansvaret ofte ved mislighold av disse pliktene. I verste fall går selskapet konkurs, og kreditorene søker å få erstattet sine tap på annen måte enn gjennom et konkursbo uten midler. I slike tilfeller vil kreditorene ofte se på om styret og daglig leder har overholdt sine plikter. Dersom det er disse pliktene som er oversett, kan deres personlige ansvar blir aktuelt. 

Rettspraksis viser at styreansvaret ikke bare er et teoretisk ansvar, men et ansvar som faktisk ilegges styremedlemmer i økende grad. Det har i de siste tiårene vært en eksplosiv økning i antall saker om styreansvar, en økning som ser ut til å fortsette. Erstatningsansvaret er personlig og ubegrenset, og kan dermed ramme svært hardt. Noen forsikringsselskaper tilbyr styreansvarsforsikringer, men disse har ofte noen begrensninger.

Rino S. Jørgensen

Advokat

Horten, mars 2020