Ny arvelov - Oppdatert

Arveloven fra 1972 skal skiftes ut. Ny arvelov er en stor språklig modernisering, og inneholder en del endringer. Ny arvelov er vedtatt innført 1. januar 2021. Mange har ventet med å opprette/endre testamentet i tro på at ny arveloven skulle komme tidligere. Har man et ønske om å opprette testament/justere et eksisterende testament, er det antakelig ingen grunn til å vente. Her får du et kort sammendrag. Horten, mars 2020

Ny lov skal ha enklere språk og være enklere å forstå for brukerne. 

Livsarvinger (barn, barnebarn osv.) har krav på arv, dette kalles pliktdelsarv. Denne kan ikke senior ensidig overstyre i et testament. I dag er pliktdelsarven på 2/3 av boet. Det betyr at senior i testament kan råde fritt over 1/3. Men pliktdelsarven er på maksimalt 1 mill (til hver, fra hver forelder). Utover maksimumsarven kan senior råde fritt over midlene sine. Eksempel: dersom enebarnet Jens har fått 1 million, og senior har 5 millioner i netto formue, kan senior bestemme fritt over 4 millioner.

I ny arvelov skal regelen om 2/3 bestå, men maksimumsarven økes fra 1 million til 15 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). Dette betyr at livsarvingenes arverett styrkes, mens testators ensidige testamentsmuligheter reduseres.

I dag har ikke testator mulighet til ensidig testamentere bort bestemte eiendeler (f. eks. eiendom), der slike eiendeler er verdt mer enn arvingenes andel av arven. I ny arvelov endres dette – testator skal få slik mulighet, mot at arvingene innbetaler differansen.

Andre viktige endringer:

- Innsyn i økonomi: Arvinger vil fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner - begrenset til tre måneder tilbake i tid. Men innstillingen sier at det i noen få tilfeller vil kunne være behov for innsyn i transaksjonshistorikk som er eldre enn denne grensen for å kunne få til et effektivt og endelig arveoppgjør.

- Gårder kan bli fritidsboliger: I tillegg blir det endringer i reglene rundt landbrukseiendommer som eies av dødsbo som slipper bo- og driveplikt, noe som igjen fører til at arvingene kan bruke gårdene som fritidsbolig.

- Avslag på arv forsvinner: I dagens lov skilles det mellom avkall på fremtidig arv og avslag på arv etter arvefallet. Nå skal alt omtales som avkall på arv. Arv som det er gitt avkall på skal fordeles som om arvingen var død før arvelateren.

- Kan testamentere bort pliktdelsarv - mot erstatning: I dag kan man ikke testamentere bort en gjenstand eller eiendom dersom den strider mot pliktdelsarven. Det vil bli mulig i den nye arveloven. Det betyr at en arving vil kunne få rett til en hytte, selv om hytta overstiger det arvingen egentlig skal ha, men det forutsetter at arvingen betaler det overskytende tilbake til dødsboet.

- Enklere regler om avkorting: Reglene om avkorting av arv blir også endret og presisert. Arvelater kan ikke bestemme avkorting av en allerede gitt økonomisk verdi - slik den kan i dag. Det må altså være kjent for arvingen/mottaker når den mottar verdien at den vil bli avkortet senere. Da vil mottaker kunne takke nei til verdien dersom den ikke vil akseptere betingelsene.

- I dag har vi både en arvelov (fra 1972) og en skiftelov (fra 1930). I ny arvelov slås begge deler sammen, men skifteloven har også regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd. Disse reglene vil bli flyttet til ekteskapsloven.
Det er uvisst når ny arvelov trer i kraft. Nå foreligger det et forslag som skal behandles av Stortinget. Når forslaget er vedtatt, settes et ikrafttredelsestidspunkt.

Ta kontakt med oss ved spørsmål eller om du har behov for bistand i forbindelse med arv og skifte. Vi har lang erfaring med arv og skifte av dødsbo.

Rino S. Jørgensen
advokat

Horten, mars 2020