Hva skjer den dagen du ikke kjenner igjen familien?

Hvor står du juridisk den dagen du ikke lenger kjenner igjen dine nærmeste? Hele artikkelen er gjengitt i Gjengangeren, se link nederst.

I det daglige er tankene på alvorlig sykdom og ulykker langt unna, heldigvis, og de færreste har tenkt på at slike situasjoner kan få juridiske utfordringer.

I vår advokatpraksis i Horten ser vi likevel at klientene blir stadig mer bevisste på å planlegge fremtiden ved hjelp av juridiske verktøy. Også for en fremtid som kan innebære alvorlige ting, som død og sykdom. Det er bra!

Vi er ganske flinke til å tegne ulike forsikringsordninger som skal trygge vår fremtid når helsen står på spill. Statistikken viser at vi tegner flere slike forsikringer enn tidligere. Men er vi like flinke til tenke på de juridiske sidene av sykdom og ulykker?

Det finnes et juridisk verktøy som kan være til hjelp. Vi kaller det fremtidsfullmakt.

Fremtidsfullmakten, eller et fremskutt testament som mange kaller det, er en privat vergeoppnevnelse. Det sentrale er at du selv utpeker en person som skal representere deg og ivareta dine interesser dersom du selv mister evnen til nettopp det. I juridisk sammenheng snakker vi gjerne om tap av «rettslig handleevne», som blant annet betyr at du ikke lenger kan inngå rettslig bindende avtaler. Avtaler som er inngått når man har mistet sin rettslige handleevne, er som oftest ugyldige.

Når du har mistet evnen til å ivareta dine interesser, er det for sent å utpeke en fremtidsfullmektig. Da overlates dette til det offentlig. Derfor må du utpeke denne personen mens du fortsatt er ved dine «fulle fem», så unngår du at avgjørelsen om valg av verge havner hos en saksbehandler.

Vergemålsloven

I 2010, med oppdateringer i 2013, trådte en ny vergemålslov i kraft og denne gir et privatrettslig alternativ til ordinært vergemål. Det er dessverre mange tegn på at denne ordningen ikke er særlig godt belyst.

Lovendringen medfører at du får større selvbestemmelsesrett om hvem som skal ivareta dine interesser og hvordan dette skal skje dersom du ikke lenger skulle være i stand til det på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred.

Mange tenker kanskje at dette har noe med alder å gjøre, men egentlig er det helt uavhengig av det. Også yngre mennesker opplever naturligvis alvorlig sykdom og ulykker som gjør at man ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv.

Fremtidsfullmaktens utforming

Fremtidsfullmakter er svært praktiske. Dersom fullmakten blir utformet slik at den tilsvarer en typisk vergefullmakt utsted av Fylkesmannen (statsforvalter fra 2021), vil det ikke lenger være behov for noen offentlig oppnevnt verge. Du bestemmer altså selv hvem som skal håndtere dine anliggender og hva som skal utføres. Men, man må være klar over at det er strenge formregler som må følges.

Stadig opplever vi at noen har forsøkt å utforme dette selv, ved for eksempel en tilfeldig mal fra internett. Dette kan medføre at fullmakten er ufullstendig, upresis og/eller ugyldig.

Tidligere i år hadde jeg et møte med barna til en eldre dame fra Horten som hadde blitt dement. Barna syns naturligvis situasjonen er krevende, men de fortalte at deres mor hadde vært forutseende nok til å forberede denne situasjonen. Hun hadde utarbeidet en fremtidsfullmakt og utpekt sin datter til å være fullmektig. Datteren og hennes søsken ønsket å selge boligen hennes, da hun hadde fått langtidsopphold på pleiehjem. Da jeg fikk forelagt fremtidsfullmakten, var det lett for meg å se at fremtidsfullmakten led av en alvorlig formfeil. Et av vitnene tilhørte en krets av vitner loven ikke tillater. Resultat i dette tilfellet ble at Fylkesmannen ikke kunne stadfeste fremtidsfullmakten, og at boligen ikke kunne selges slik de ønsket.

Formfeil i fremtidsfullmakten kan altså ikke rettes etter at personen har mistet sin rettslige handleevne. Det er gjentatte ganger slått fast at et betydelig antall fremtidsfullmakter som sendes inn til Fylkesmannen, dessverre er ugyldige eller så ufullstendig og selvmotsigende at de ikke kan anvendes. Derfor er det avgjørende at man sikrer at fremtidsfullmakten er inngått og utformet på riktig måte, så den ikke kun gir falsk trygghet.

Innholdet i fullmakten

Det er mange forhold som kan reguleres i en fremtidsfullmakt. Her er noen av de viktigste:

• Representasjon overfor offentlige myndigheter
• Betaling av regninger
• Disponering av konti og verdipapirer
• Rett til å dele ut gaver, f.eks. til familiemedlemmer i forbindelse med jul, fødselsdager
• Rett til å dele ut større gaver, f.eks. til studerende barnebarn
• Hva skal skje hvis du kommer permanent på sykehjem? Skal boligen selges? Hva skal skje med salgssummen? Hva skal skje med innbo og løsøre? Skal det utdeles forskudd på arv?

Det er særlig det siste punktet som gjør at mange omtaler fremtidsfullmakten som et fremskutt testament. Virkningen rent økonomisk, har mange likhetstrekk.

Pleiehjem

Husk på at den som får tildelt langtidsopphold ved kommunalt sykehjem må betale opptil 85 prosent av skattepliktige inntekter i vederlag til kommunen. Avkastning av skattepliktig formue, som for eksempel renter, utbytte og leieinntekter inngår i beregningsgrunnlaget.

Det kan derfor være et poeng å gjøre utdelinger til arvinger for å redusere formuen, og således også redusere kostnaden til sykehjemsplassen.

Hele artikkelen i Gjengangeren finner du her: Hva skjer den dagen du ikke kjenner igjen familien?

Av Rino S. Jørgensen, advokat i horten